Grafitt inneholder visse urenheter, så hvordan må du måle karboninnholdet og urenhetene til flakgrafitt? For analyse av sporingsforurensninger i flakgrafitt blir prøven vanligvis aske eller våt fordøyd for å fjerne karbon, asken blir oppløst med syre, og deretter blir urenhetsinnholdet i løsningen bestemt. I dag vil redaktør Furuite Graphite fortelle deg hvordan urenhetene i flakgrafitt måles:
Bestemmelsesmetoden for grafittforurensninger er Asing Method, som har noen fordeler og noen vanskeligheter.
1. Fordeler med ASHING -metode.
Ashing-metoden trenger ikke å løse opp aske med ultra-sursyrer, og dermed unngå faren for å innføre elementer som skal måles, så den er mye brukt.
2. Vanskeligheten med å aske metoden.
Det er også veldig vanskelig å oppdage grafittaske, fordi den trenger brenning av høy temperatur for å berike asken, og ved høy temperatur vil asken holde seg til prøvebåten og være vanskelig å skille, noe som fører til manglende evne til å bestemme sammensetningen og innholdet i urenheter nøyaktig. De eksisterende metodene benytter seg av karakteristikken om at platinabelt ikke reagerer med syre. Platinaspenningen brukes til å forbrenne flakgrafitt for å berike aske, og deretter blir prøven direkte oppvarmet med syre i digelen for å oppløse prøven. Urenhetsinnholdet i flakegrafitten kan beregnes ved å måle komponentene i løsningen. Imidlertid har denne metoden noen begrensninger, fordi flakgrafitt inneholder en stor mengde karbon, noe som kan gjøre platina -digelen sprø ved høy temperatur, lett føre til bruddet på platinaselligheten, og deteksjonskostnaden er veldig høy, så det er vanskelig å bli mye brukt. Fordi den konvensjonelle metoden ikke kan oppdage urenhetskomponentene i flakgrafitt, er det nødvendig å forbedre deteksjonsmetoden.
Post Time: Nov-07-2022